Gjeting i Finnemarka

Finnemarka beitelag har utfordringer med at dyr går ned til bygds og skaper farlige situasjoner for seg selv og andre. Glitrevannverket ønsker at beitedyrene i størst mulig grad holder seg borte fra Glitre. Som et forsøksprosjekt har vi i år gått sammen om å engasjere Johan Dahlgren for å gjete, og derved begrense begge utfordringene.

Finnemarka beitelag består av 40 beiterettighetshavere som slipper kyr og sauer på skauen. Det at utmarka blir benyttet til beiting er en miljøvennlig, bærekraftig utnyttelse av ressursene som har stor verdi. For allmenheten er det en stor fordel at landskapet holdes åpent. Sommerens anstrengte fôrsituasjonen viser hvor viktig utnyttelse av fôret i utmarka kan være.

Knut Birkeland, leder av beitelaget, poengterer at – «En gjeter erstatter ikke dyreeierens vanlige tilsyn, men kommer i tillegg og har større mulighet til å rykke ut på kort varsel. Sannsynligheten er også større for at syke og skadde dyr raskere blir oppdaget og tatt hånd om»

Tidligere sørget gjerder mellom utmark og bebyggelse for at dyra trygt kunne utnytte hele utmarksarealet. Gjerdevedlikeholdet har for en stor del opphørt. For å unngå at dyra forviller seg ned i bebyggelsen, skaper trafikkfarlige situasjoner og ødelegger hager, slippes mange dyr nå så langt fra bebyggelse som mulig. Store mulige beitearealer er da uutnyttet.

Fordel om kyrene kunne lese

Glitre ligger «midt i» Finnemarka, langt fra bebyggelse. Det resulterer i at mange av dyra oppholder seg i og ved Glitre. Ut i fra et drikkevannsfaglig perspektiv er ikke dette ideelt. Restriksjonene sier at overnatting må skje minst 100 meter fra Glitre og at det ikke er lov å bade. Det hadde vært veldig fint om kyrene også kunne respektert de reglene. «Selv om avføring fra mennesker har mye større smitterisiko enn avføring fra dyr, så er det ikke gunstig med kyr i vannkanten. Vi er takknemlige for at beitelaget tar initiativ til å prøve ut mulige løsninger som holder dyrene mest mulig unna Glitre» sier Jarle Skaret, fungerende daglig leder i Glitrevannverket.

Beitelaget og Glitrevannverket har samarbeidet om flere tiltak tidligere også, som å legge samlekve og saltsteiner i god avstand fra Glitre. Utbruddet av skrantesyken har medført at det ikke lenger er lov med saltsteiner, men det er lov å samle dyrene ved å spre salt på bakken.

GPS gjeting

De fleste storfeflokkene har noen dyr med GPS sender. Da kan Johan Dahlgren følge med på flokkene og se når de beveger seg mot bebyggelsen, eller oppholder seg ved Glitre. Han kan dermed rykke ut å lede dyrene på rett vei. Jevnlig utleggelse av salt på faste steder bidrar også til å bedre oppsynet. Saltstedene legges i god avstand fra Glitre og vannverkets mest sårbare punkter.

«For oss er det fint å ha en observatør jevnlig inne ved vannkilden i tillegg til våre egne ansatte. Både for å dokumentere effekten av saltsteder og hvordan det styrer storfeflokken. Men også for å informere allmennheten om hvilke restriksjoner som gjelder i nedbørfeltet» påpeker Jarle Skaret.

Evaluering

Etter endt sesong vil vi sammen med beitelaget evaluere effekten av gjetingen, og eventuelt vurdere flere tiltak. «Glitre er kanskje Norges best beskyttede vannkilde i forhold til menneskelig aktivitet. Samarbeidet med beitelaget om å begrense beitetrykket ved Glitre, samtidig som de positive aspektene ved beiting opprettholdes, er det vel anvendte midler, og tar vernet av kilden et skritt videre» sier en optimistisk Jarle Skaret.

Mer informasjon om hvilke restriksjoner som er ved Glitre med nedbørfelt finnes her.